Det hele startet faktisk en mai morgen i 2021. Jeg la merke til at det plutselig var en god del bier rundt kjøkken inngangen hjemme. Det var litt uvanlig, men tenkte ikke så mye over det og dro på jobb som vanlig.
Da jeg kom hjem, var biene fremdeles rund kjøkkeninngangen. Da ble jeg stående å observere de en stund, for det er jo fasinerende insekter. Etter en stund la jeg merke til at noen av biene landet ved kjellervinduet, og spaserte inn i en sprekk mellom vinduet og muren. "Oj!" Tenkte jeg, "de har vel ikke slått seg til i kjelleren?".
Jeg ble stående å se på de en stund, det var mange bier, og de har alltid fasinert meg. Det husker jeg også fra barndommen.
Så mannet jeg meg opp og gikk inn i den mørke kjelleren, som har stått ubebodd siden jeg flyttet inn. Det var en voldsom lyd der nede, som jeg aldri har hørt før. Jeg så ingenting i mørket, så jeg tok frem mobiltelefonen, og slo på lommelyktfunksjonen.
100.000 bier fløy på meg, rett mot lyset! Jeg kjente de traff meg både i ansiktet og på kroppen. Jeg fikk panikk, og løp ut! OK, det var kanskje ikke 100.000 bier da, men det føltes sånn.
Da jeg hadde snublet meg ut av kjelleren tenkte jeg mange tanker på en gang. Det var litt av en opplevelse, og adrenalinet pumpet nok litt rundt i kroppen enda. Hva gjør jeg nå? Jeg kan jo ikke ha bier i kjelleren...
Jeg måtte få tak i en birøkter, og heldigvis kjente jeg til noen i nærheten som driver med birøkt. Jeg ringte og forklarte situasjonen, og etter en kort samtale ble vi enige om at hun skulle komme innom neste dag.
Kvelden kom, og roen senket seg, da tanken slo meg; Skal jeg bli birøkter? Det hadde jo vært så kult med en bikube i vår egen hage! Da kunne jeg observere de når jeg ville, og attpåtil kanskje få smake på honningen. Dagens begivenheter og tanken om å bli birøkter fulgte med meg inn i drømmeland den natten.
Neste morgen gikk jeg ut gjennom kjøkkeninngangen på vei til jobb. Det var stille. Ikke en bie å se..... Kanskje har de ikke stått opp enda?
Jeg kommer hjem fra jobb, og snart skal birøkteren komme på besøk. Jeg blir stående å se på det gamle kjellervinduet mitt. Stille. Ingen bier å se.... Jeg våger meg forsiktig inn i kjelleren, men der er det heller ingen bier mer, med unntak av noen som hadde et ublidt møte med noe edderkoppspinn.
Birøkteren kommer, og jeg beklager at jeg hadde bedt henne om å komme, for biene var ikke der mer, og jeg hadde kastet bort tiden hennes. Men birøkteren tok det hele med et stort smil, og hadde overhodet ikke noe imot å komme. Vi ble stående å prate en stund da, denne fine mai dagen. Vi snakket om bier, selvfølgelig. Jeg hadde mange spørsmål, fikk gode svar, og delte min opplevelse og mine tanker fra dagen før. Det var hyggelig!
Jeg ble tipset om en god bok om bier, og ble invitert til å bli med i facebook-gruppen for det lokale birøkterlaget.
Jeg kjøpte boken, og jeg leste den på rekordtid. I Facebook gruppen, var det ikke mye aktivitet, men jeg så litt igjennom tidligere tråder, og bilder.
Det kunne ikke ha gått mer en 3-4 dager siden svermen hadde forlatt kjelleren min, til det første nye innlegget i Facebook gruppen kom. "Jeg selger mine bifolk, og har 5 igjen på Averøy, ta kontakt om du er interessert!"
Familien ga klarsignal, og jeg tok kontakt (kl.17:12). Jeg forklarte at jeg var helt fersk, og spurte om jeg kanskje kunne kjøpe 2 bifolk av ham. Han mente at det var ingen problem, jeg måtte melde meg inn i birøkterlaget, så fikk jeg helt sikkert hjelp til å komme i gang.
"Vi kan møtes i kveld klokken 21:30.." Oj, dette gikk fort. Jeg har jo ingenting klart. Ingen kompetanse... "Jeg må undersøke om jeg klarer å skaffe meg en mentor først" svarte jeg. "Ja, men jeg vil gjerne ha svar før klokken 19:00."
Jeg tok kontakt med den lokale birøkteren igjen, forklarte situasjonen, og spurte om hun kunne hjelpe meg med et lynkurs, og om hun kunne være mentor. Det ville hun gjerne. Yes!!
Jeg slo til, og senere den kvelden kjøpte jeg de to kubene med hvert sitt bifolk. Hjelp, jeg har blitt birøkter!
Den neste dagen gikk med til å gjøre klar bigården. Jeg tok med en pall fra jobben, fant noen gamle gjerdepåler i garasjen, og lagde et provisorisk bord, for bikubene.
Samme kveld ble mentor med for å bistå med flyttingen av kubene. Jeg fikk lånt en jakke med slør, og var veldig spent! Og jeg kan love deg at det er litt spennende første gangen man kjører med ca.120.000 bier i bilen!
Så var biene på plass, og vi var i gang!
